Hvorfor utforsking av egne vaner endrer liv – og hvordan du kan gjøre det

Hjernen vår er plastisk – og det er gode nyheter

Som du kanskje ikke vet (?), så er hjernen vår plastisk, det vil si at den er i stand til å endre seg i den retning vi ønsker. Hver gang vi tenker en tanke og utfører en handling danner det seg en nevronbane i hjernen, akkurat som når du drar en pinne over sanden på en stranden, og jo oftere vi tenker tanken eller gjør det vi gjør blir dette sporet i hjernen dypere og dypere.

Jeg er genuint nysgjerrig på egne og andres spor – vaner – og denne nysgjerrigheten har endret liv, både mitt eget og andres.

Hvorfor er denne mentale undringen et så utrolig kraftfullt verktøy? Hovedsakelig fordi vi selv sitter med endringsnøkkelen til det meste som skjer i vårt eget liv (og noen ganger dessverre ikke). Og jeg snublet over en slik endringsnøkkel her om dagen, takket være en TeamLab kollegacoaching.

Jeg elsker partall

Og jeg gjør det fordi da får jeg full effekt av meg selv når jeg fasiliteter TeamLabs. Men nå elsker jeg også oddetall, fordi forrige uke (i et oppdrag) måtte jeg steppe inn og delta i et kollegacoaching-eksperiment (der man coacher hverandre 1-til-1).

Og for en coach jeg møtte

Det som er veldig vanlig i den menneskelige psykologien er at vi ikke oppfatter hvor dyktige vi er og alt vi får til. En av de spennende arbeidshypotesene i TeamLab tar utgangspunkt i hvordan autopiloten og hverdagsstresset trigger de delene av hjernen som ikke aktiverer egen-empati, stolthet og evnen til å fange opp nyanser; det blir ofte bra, eller ikke bra, svart eller hvitt, suksess eller fiasko. Det blir sjeldent læring, refleksjon og små forbedringsstoltheter.

Jeg går selvsagt selv i denne fellen titt og ofte, jeg får ikke alltid med meg hvor jeg har løftet meg mentalt eller ferdighetsmessig, og jeg tok dette opp som tema med min dyktige kollegacoach, og han – gjennom spørsmål, undring og intuisjon – støttet meg til å komme frem til månedens kuleste tanke og erkjennelse. Den var som følger: jeg har faktisk kommet i mål med endringen av en kjempevane jeg har jobbet med i to år, nemlig det å ikke være så seriøs og faglig tung rundt alle spørsmål og temaer, men heller å forholde meg til de heftige temaene jeg jobber med med en enda større letthet og humør.

 

Introduserer dikter og multiartist Trygve Skaug

“Du ser så mye i meg som ikke finnes hvis du ikke ser det”

Dette diktet sier mye om det hjerneforskningen nå sakte, men sikkert gjør oss enda mer oppmerksom på, nemlig at vi hver dag er ofre for mentale bekreftelsesfeller og blindsoner i vår oppmerksomhet. Vi er rett og slett ikke klar over vår egen fantastiskhet, og heller ikke oppmerksom på de tilfellene der vår ubevissthet slår negativt ut på andre mennesker.

Så takk til min TeamLab-kollegacoach. Du har endret et liv. Jeg vet nå at jeg er i mål med et stort, personlig prosjekt.

Og jeg vet at dette kommer til å ta meg til nye høyder, fordi selv om livet er beinseriøst, så er det utrolig moro 🙂

 

Hilsen Anders